Ha det Arusha, hei landsbygda

Tror vi alle tre var like klare for å komme ut av byen. Gårsdagen var en relativt rolig dag. Var oppe tidlig for sjåføren vår skulle kjøre oss rundt i byen slik at vi fikk gjort noen ærend før det ble for lange køer. Vi fikk kjøpt oss modem slik at vi skulle få nett her vi er i dag (fungerer foreløpig ikke), tanzaniansk sim-kort, så blir det billigere for andre å ringe oss og vi sparer penger. I tillegg tok vi ut noen hundre tusen tanzanianske shilling. 1 kr er ca 260 tsh. Rart og gå rundt meg tusenvis av penger i lommeboka, men når en liten brus koster 2000 blir det ikke så mye. Da vi var ferdig var klokken bare rundt tolv så vi gikk en tur ut i gatene og sjekket ut markedet. Nå var det så folksomt at det føltes mye tryggere å gå, det var heller ikke så mange plagsomme selgere. Lina fikk kjøpt seg kaffe for 40 000 tsh, tror kanskje vi ble litt lurt:/ Det er utrolig mange genuint hyggelig folk, men det er også mange som er hyggelige fordi dem vil ha lommeboka vår, blir litt vanskelig å skille, og jeg tar meg selv i å bli overlegen.

Språket er utrolig spennende, men det er ikke lett å følge med, mange prater fort og lavt. Dette har jeg lært til nå. Hver gang vi møter en gjeng med barn roper dem «mozungu», som betyr hvit person. Ellers er den vanlige hilsefrasen «Jumbo» som betyr, hvordan går det? Etterfulgt av f.eks. «Sijambo» (tror jeg). Andre ord jeg har lært er Karibu som betyr velkommen, enda bedre grunn til å kalle hytta for Kari-bu. Til slutt «asante sana» som betyr tusen takk.
Når vi ikke orket mengden og varmen mer, dro vi tilbake til hotellet. Vi tok oss alle en øl og satte oss ut og spilte litt spill. Den tanzanianske ølen er veldig god, hvert fall Kilimanjaro, men Serengeti , Castle og en til jeg ikke husker hva heter, er også gode.
Etterhvert ble vi trøtte og tok en liten siesta, tar på å være på ferie. Resten av kvelden ble også veldig rolig, spiste middag, spilte yatzy og så noen episoder grays før vi la oss igjen.

I dag sto vi tidlig opp for vi skulle avgårde klokka 8, eller 9 som fort ble 10. Ja for her i Tanzania kan det alltid legges på 1 – 2 timer til den avtalte tid. Veien til Mulbadaw var utrolig lang, og til tider svært dårlig, men vi fikk se og oppleve så mye at det gjorde ingenting. Det var så artig å se hvordan det var litt lenger utpå landet, se hvordan masaien gjetet sine kveg, esler, sauer og geiter, alle i samme flokk. Gjeterne var alt fra eldgamle menn til små gutter i 3- 5 års alderen. Fler var helt alene. Det er heldigvis bedre tider her nå, og veien til vannhølene var litt kortere enn hva de kan være i den verste tørkeperioden. Jeg er egentlig overrasket over hvor grønt og frodig det er mange plasser. Vi fikk også sett struts og sebraer. Jeg digger Afrika!!

Etter 5 -6 timer i bilen var vi endelig framme, dette skal være mitt hjem de neste 7 ukene, og jeg elsker det. Det er ubeskrivelig vakkert og idyllisk. Vi bor i ett kjempe stort hus og har hvert vårt soverom og en stor seng. Vi var ute og vandret en tur i stad og besøkte de norske geitene. Det er veldig flatt her, så man kan bare gå i timesvis. Vi bor på nesten 1800 moh så temperaturen er litt lavere. Nesten som en varm norsk sommer, perfekt med andre ord. I syvtiden var det middag, altså første smak på hva jeg skal leve av de neste 7 uker, vell, jeg er ikke redd for å legge på meg for å si det slik. Med tre måltider om dagen, fordelt klokken 08, 13 og 19 er jeg redd jeg vil gå litt sulten i starten, men det går nok bra, er heldigvis så varmt at sulten går litt bort. Nå er jeg i seng, håper at jeg får nett i morgen.

Snakkes!