Hakuna Matata

Nå har vi endelig fått begynt med oppgava, tre ganger hurra. Vi får kanskje ikke så mye hjelp som vi har blitt lovet, men er endelig ei som har vist litt interesse til å hjelpe oss:) Har vært mye usikkerhet rundt hva vi skal skrive om, men tror jeg begynner å fatte opplegget nå. Vi har uansett begynt å skrive et spørreskjema for å kunne kartlegge ernæringsstatus hos de to største folkegruppene og en mer moderne gruppe. Det blir veldig artig å reise rundt å intervjue lokalbefolkningen, blir nesten som å reise tilbake i tid. Mange bor jo i små jordhytter.

I går var vi og besøkte sykehuset i Haydom, dessverre hadde vi ikke så mye tid der til å se oss rundt. Måtte på biblioteket å finne litteratur til oppgava, dessverre var det ikke mye å hente da det meste stoffet er over 20 år gammelt. Vi spiste lunsj i kantina, der var det en stor gjeng med muzungu, mest nordmenn, noen amerikanere og noen andre muzungu. Har vært veldig lenge på gården merker jeg, blir litt isolert fra omverden, så var rart å se så mange folk, og ikke minst hvite folk. Lunsjen vi fikk var himmelks, kjøttet var krydret, risen var ikke ihjel kokt og i tillegg fikk vi rundstykke med honning, heaven. På veien hjem stoppet vi på ett kjempe stort marked langs veien og kjøpte tre mananzi (ananas).

Det er ikke så mye som skjer om dagen, dagene er skummelt like, og jeg har allerede sagt tidligere hva vi gjør i løpet av en dag, den eneste forskjellen er at nå prøver vi å jobbe litt med oppgava også.

I går fikk vi besøk av en norsk kar, det er fler av dem her på gården btw. Stort sett pensjonerte menn som jobber her frivillig. Denne gården vi bor på er eid av sykehuset i Haydom og overskuddet går til sykehuset. Sykehuset er startet opp av ei norsk dame kalt mama Kari og støttes mye av en norsk gruppe som kalles Haydoms venner. Uansett, så kom han og besøkte oss i huset vårt og jeg ble bare sittende å måpe, det er den mest energiske personen jeg noen gang har møtt, han pratet i et sett om alt og ingenting, pratet på inn og utpust. Skulle ha filmet han, for han var bare, ja, ubeskrivelig. Han har vært i Tanzania 18 ganger og har flust med prosjekter, og tar stadig på seg fler. Men med den energien går det vell an.

Da var det snart middag igjen, hva blir det i dag tro. I går fikk vi spagetti, poteter og ris. Snodig kombinasjon.
¨
Karibuni kwa chakula (god middag)

PS: Har også lært noen fler ord.
Chai moto (varm te)
Maji Baridi (kaldt vann)
Usiku mwema (god natt)