Hei og hallo!

Må bare beklage for at jeg er dårlig tid å skrive om dagen, det kommer av den enkle grunn at det er ikke nok som skjer til at jeg har så mye på hjertet. Men nå har det gått noen dager så skal prøve å få ramset opp det bittebitte lille som har skjedd.

Det mest spennende må være at nå er det bestemt at Viti skal få valper våren 2012, om alt går som planlagt, så da har mange tanker gått til det. Jeg har lest ferdig to bøker til. Frelseren av Jo Nesbø, synes den var veldig bra, og Berlinerpopplene av Anne B. Ragde, er også godt i gang med Eremittkrepsene (samme forfatter), også veldig bra må jeg si. Kan anbefales. Gruer meg til jeg er ferdig med Eremittkrepsene, da har jeg ikke fler bøker å lese. Har snart lest 5 bøker på 4 uker, har litt for lite å gjøre med andre ord.

På søndag fikk jeg besøk av noen barn, er jo ikke skole i helgene så da kom de hit til oss. Titter to av jentene var 8-9 år og minstejenta 6. Ikke så lett å se alderen på barna her, alle ser mye yngre ut enn hva de er. Det var uansett noen skjønne barn som fort ble nesten litt plagsomme. Det er jo ikke sånn at det går an å prate, vi kan ikke mye swahili og dem kan lite engelsk. Men det går faktisk an å gjøre seg forstått med de få orda vi har lært og kroppsspråk. Vi ba dem inn og satte på en film, filmen var på engelsk så de forstod ikke stort, vil jeg tro. Etter filmen spilte vi yatzy med dem, og da lærte dem oss å telle på swahili. Klokka begynte å nærme seg 17 og vi var klare for å trene. Hadde også gått en lengre tur før på dagen, da barna fulgte gladelig med. Tenkte at dersom vi jogger så finner dem på noe annet, men NEIDA, dem fulgte etter, i sandaler. Etter ett stykke stoppet dem og vi fikk jogget avgårde i fred. Vell hjemme igjen gikk vi bak huset for litt styrketrening. Jammen så kom dem traskende, og nå kom det også to gutter, litt eldre og dem snakket noe engelsk. Uansett så trente vi, og jeg må innrømme at jeg er ikke så veldig glad i at folk glor når jeg trener, er en grunn til at vi gjør det bak huset. Barna synes at dette vi holdt på med var veldig rart og prøvde å herme iherdig etter. Plutselig var klokken blitt syv og det var middag, herlig middag, fikk nemlig egg og poteter, halleluja. Ingenting er som ett godt måltid etter en god treningsøkt. Og attpåte ble vi kvitt barna, veldig søte barn, men også veldig slitsomme.

Mandagen kom, fikk heldigvis svar fra veilederne våre, noen mer positive enn andre. Tror faktisk vi er ferdig med første spørreskjema nå, er bare å vente på tolk og sjåfør. Hvor lenge vi må vente er ikke godt å si. Til helga kanskje? Da kommer sjefene, de afrikanske veilederne, forhåpentligvis med tolk. De kommer ikke hit for å hjelpe oss dessverre, har andre æren. Vi får nok klare oss selv. Ja i dag er jeg faktisk litt negativ til hele masteropplegget, synes det er forferdelig frustrerende å vite så lite, ha så forferdelig mye dautid. Sitte og vente, dag inn og dag ut. Jeg prøver og ikke gi opp, men er til tider vanskelig. Er lett å få hjemlengsel når ting går så trått, savner hundene veldig. Apropos hund, på lørdagen når vi var på joggetur så holdt på å løpe på en geitekilling, den var nesten helt nyfødt, lå bare forlatt midt i veien. Var så liten og skral, tipper 2 kg. Fikk lyst til å ta den med hjem, savner å kose med dyr, spesielt da voffsene mine. Etter hvert kom en masai løpende og tok den med seg. Om den ble forlatt ett annet sted, eller om den ble fraktet med hjem er ikke godt å si.

Dagen var ellers rolig så vi bestemte oss for å gå en lengre tur, var borte i overkant av to timer. Gården er gigantisk. Fikk ikke sett halvparten av gården en gang, tror jeg. Ble nok også litt solbrent der vi trasket i varmen. Begynner å gå tom for solkrem, er ikke så lett å få kjøpt slikt her, så blir litt sparsom.

Tirsdag, nok en dau dag. Mission «bli brun» ble satt kraftig til verk, lå ute nesten hele dagen og solet meg, med et mer rødt resultat enn brunt. Har ikke turt og være ute så mye i dag for å si det sånn. Kan vell også bare takke meg selv for at jeg har blitt elendig til å bruke solkrem. Jaja. I 5 tiden stakk vi på joggetur, føler at formen blir bedre, men ikke god nok. Jeg får veldig lett hold noe som ødelegger joggeturen. Wibeke og Lena er veldig lette på foten og løper lett fra meg. Litt nedtur, men men. Får heller bare jogge alene, ta det i eget tempo. Kombinasjonen lite drikke, veldig varmt og lite mat gjør jo ikke akkurat treningen mye enklere, blir fort svimmel og slapp.

I dag er nok en super treg og kjedelig dag. Frokosten besto av brød med smør og leverpostei. Fire brødskiver hver, ikke at det hjelper når fire brødskiver her tilsvarer én brødskive hjemme. Heldigvis grovbrød igjen, har vært noen dager med loff. Lunsjen i dag var helt forferdelig kjedelig, ris, poteter og noen usle kjøttbiter. Poteter og kjøttet blir servert i en gryte sammen med kraft. Jeg er så lei den maten, har det helt opp i halsen nå. Eneste jeg klarer å spise er ris. Vanligvis får vi noe frukt også til lunsjen som metter. Ikke i dag, og jeg er så sulten nå at jeg tror jeg dævver, og så er det 2 timer igjen til mat. Iiiiiiiiiiiiiiik. Det blir veldig mye matprat i denne bloggen, kanskje fordi det er så viktig del av dagen her. For vi kan ikke ta maten forgitt, og jeg blir sint på meg selv som ikke spiser det jeg får tildelt, men jeg klarer bare ikke å svelge det ned. Synes faktisk litt synd på oss nå, så nyt maten der hjemme, tenk på de fattig barna i Afrika og litt på oss:P

Fysj som jeg syter, nå skal jeg fortelle noe vi gjorde i dag som var dødsrått!! Jeg og Lina tok med oss kameraene ut for å ta bilder av noen super gule og kule fugler som bor i treet bak huset. Så bestemte vi oss for å traske en runde rundt på gården for å knipse litt. Etter langt og lenge og lengre enn langt, (var ikke så langt altså, gjør det bare litt mer spennende), sier Lina «Titta, en ugla i tredet», (vet ikke hvordan det skrives på svenska). Aner ikke hvordan hun så den for den satt langt oppi treet, hvor den var godt kamuflert. Også knipset vi noen bilder av den, helt til den fløy til ett tre lenger bort. Jeg trasket etter, da jeg ser at det kommer en stor skygge bak meg langs bakken, og bare noen meter over hodet mitt flyr en ugle til, jeg begynner å skrike og Lina skriker. Også fikk vi skriket fra oss, da begge uglene flyr vekk. Vi trasker etter og jeg oppdager den ene ugla igjen. Nok en gang fikk vi knipset noen fine bilder, både av den i treet og flygende avgårde. Og til vår, hvert fall min, store glede, kommer to ørner flygende over hodene våre. Så på den lange turen, som egentlig ikke var så lang, var vi så heldige og fikk oppleve både ugler og ørner på nært hold. Samt noen esler, kuer, geiter, hunder, og andre små fugler.

What a day! Spørs om det blir trening nå, selv på tom mage, har ikke så mye annet å finne på:P

Happy Valentines Day (som var i går!)