Karibu

Tiden står stille samtidig som den løper fra oss. Vi venter i spenning på hva oppgaven vår blir, for det er fortsatt ikke bestemt. I morgen har vi vært her i to uker, to uker hvor vi ikke har gjort annet enn å bli mer forvirrete, frustrerte, irriterte, late, likegyldige, tafatte, sinte og lattermilde. For i bunn og grunn er hele opplegget latterlig. MEN i dag, O`store Fredag, skal det være avgjort, det var hvert fall det vi fikk beskjed om tidligere i uka. Dessverre har jeg mine tvil på om noe i det hele tatt er bestemt.

Om det er noe vi kan gjøre? Ja, vi kan pushe på, mase dem høl i huet. Men for å være ærlig føler jeg at det er ikke vår sak, derfor har jeg heller satt meg ned for å vente, vente på at noe skjer snart. Vi vil jo gjerne begynne å skrive, men vi er i ett fremmedland med en fremmed kultur og et fremmed språk, det er ikke vår plass til å ta oss til rette. Så vi fortsetter å vente. Så hva gjør vi når vi venter?

Jo, vi soler oss, leser, ser på serier, spiser og trener. Klokken 8 er det frokost som vanligvis består av brød (grovbrød, nam), pannekaker, te, leverpostei (tatt med hjemme ifra), syltetøy og smør. I dag var dem tydeligvis tomt for det meste så vi fikk pannekaker og te. Etter frokosten er det litt kjølig, så da blir vi sittende inne noen timer og surfer på nettet, dersom vi er heldige og har det. Rundt 10 begynner det å bli ganske varmt, så da ligger vi ute og flesker oss til huden bobler.

Halv 1 er det lunsj, en veldig smakfull lunsj (hapana = nei) med pinekjøtt, ris og poteter. Iblant skjer det en liten variasjon med spagetti. Lunsjen er dagens hardeste og minst spiselige måltid, synes hvert fall jeg. Heldigvis er det langt mellom måltidene så da er en alltid sulten når det først er mat, og da går det meste ned. Bortsett fra kjøttet, det har jeg store problemer med, er som å spise tyggis, uten smak. Iblant er vi heldige og får noe frukt dersom dem har.

Etter en lang lunsj er det tilbake til huset hvor vi kanskje vasker litt klær, soler oss, surfer på nettet, ser på bilder eller leser en bok. Rundt 5 begynner det å bli litt kjøligere og hvis formen tilsier det blir det en joggetur først, etterfulgt av pushup, skrå- og rett planke. Trene på 1800 moh i 20- 25 varme er ganske hardt, mener nå hvert fall jeg. Artig nok begynner formen allerede å bli bedre.

Etter treningsrunden er det middag/kveldsmat. 19.30, alltid ett måltid jeg ser fram til. Dagens høydepunkt. Mat etter trening er godt, og er vi heldige som vi var i går, får vi servert poteter, smør, tomat, banan og brød. For ett herremåltid. Brødskive med banan, poteter med smør. Får vann i munnen av tanken.

Når kvelden kommer og dagen nærmer seg slutten, går timene til serier (Greys), yatzy, jentespørsmål (et spill), surfing på nettet og varm kilimanjaro øl. Har ikke kjøleskap, og det finnes ingen kalde plasser her å sette drikka. Vell i seng avslutter jeg kvelden med noen runder angry bird (spill på telefonen). Hadde veldig problemer med å sovne i starten, frykten for å bli spist av hyener eller andre dyr plaget meg. Nå har jeg vent med til alle lyder og sover som en stein. Kjipt nok har vi alle begynt å få sinnsykt med myggestikk, og det klør. Våknet i natt av nettopp det, og måtte klø en halvtimes tid før jeg sovnet igjen. Savner tigerbalsamen min. Den var super effektiv i Asia. Hvordan kunne jeg glemme den hjemme?

Skal holde dere oppdatert hvordan det går med masteroppgava, er vist fler som leser bloggen min, og det synes jeg er veldig hyggelig. Gir meg motivasjon til å skrive mer, dessuten har jeg ikke noe annet vetugt å gjøre. Hadde også vært artig å høre hvordan ting går hjemme, men på en annen side er det greit å være uviten, slepper jeg å få hjemlengsel. Savner hundene, men har funnet meg en hund her som jeg har adoptert. Den er jo vill så får ikke klappet den, men den er min på avstand. Han heter Simba:) Dessuten vet jeg at hundene har det veldig bra hjemme, mamma er super flink med gutta, tar dem med på fjellet nesten hver dag, trener med Flax og gir dem den oppmerksomheten dem krever. Viti bytter på å være hos Karianne, Ole og Juni, og stortrives med det. Blir nok veldig skjemt bort. 6 uker igjen, håper virkelig vi begynner med noe snart, eller så drar jeg tidligere hjem å finner meg en ny oppgave.

Kwaheri